Ihla Grande er en perle av en oy to timer sor for Rio de Janeiro. Lite viste vi da vi ankom, at dette er et veldig poppulart turistmal. Bade for brasilianere, amerikanere og resten av Sor/Sentral-Amerika. Etter 80 minutter med bat fra Angra Dos Reis, kom vi endelig i land i Abraao.
Vi skjonte fort at det ville bli vanskelig a oppdrive et ledig rom. Heldige som vi var, motte vi pa en av oyas raringer. Han fordrev mesteparten av tiden med a bomme royk, drikke, skravle hoylydt og skaffe husly til turister (selvfolgelig mot betaling). Som eneste utvei, fulgte vi hakk i hel pa denne raringen med full ryggsekk, og saumfarte hvert eneste hotel/hostel og campingplass. Etter tre timer hadde vi fortsatt ikke funnet overnattingsplass. Vi var slitne, hadde ikke spist pa 8 timer, det var varmt og svetten bare rant og rant.
Men endelig kom denne raringen i snakk med en av lokalbeboerne(Maurice), som tilbod oss a lane bort huset sitt for en natt. Datteren hans(5-6) var ikke like fornoyd, for hun ville tydelig ikke ha fremmede i huset. Huset hans la bortgjemt oppe i jungelen. Det gikk over to etasjer, med eget kjokken, toalett, dusj, soverom og utrolig god utsikt. Det var nemlig ingen vegger pa hytta. Eneste beskyttelsen fra omverdenen var et myggnett. Sa vi bodde sa a si i skjonn forening med mygg og det som verre er. Selv om det var relativt trygt under myggnettingen, var toalettbesokene midt pa natten ganske risikofylte. Kim endte opp med 35 myggstikk, jeg bare 15, men 6 av de i ansiktet. Om morgenen ble vi vekket av familien til Maurice. De hadde laget frokost til oss og seg selv. Kona het Monica og var en fransk hippie. Komunikasjonen gikk pa en blanding av tysk og spansk. Resten av uka fikk vi et rom mer sentralt som var eid av det samme paret. Der var det betydlig mindre mygg, og vi kunne sove uten myggnetting.
De forste dagene var vi uheldig med varet, og det var ikke sa mye a finne pa. Det er veldig mange stier rundt hele oya, men de ble alt for glatte med alt regnet. Det var derfor en lettelse da varet ble bedre. Vi hadde to fine dagsturer med bat. En til den Bla lagune og en til den Gronne lagune. Da kunne vi nyte badeliv, sol og maten ombord pa baten.
Den siste dagen gikk vi en tursti til en strand som var utrolig fin. Endelig folte vi at vi hadde funnet paradis. Vekk fra alle turistene i Abraao pa desperat letig etter rom. Denne stranden var utrolig fin og stille.
Til a begynne med var besoket pa oya ikke helt som vi hadde hapet. Oya er et for populart turistmal, og er ikke i stand til a ta i mot den store tilstromningen av folk, som forer til endel forsopling, stoy og festing. Derfor er det snakk om a begrense tilgangen pa oya. Men etter a ha opplevd sjolivet og gatt noen fine turer rundt pa oya, skulle vi likevel onske at vi hadde et par dager for vi dro videre til Peru.
